Du er her:
Tekstredegjørelse for Digte
VALG AV GRUNNTEKST
Grunnteksten, grunnlaget for HIS’ hovedtekst, er førstetrykket fra 1871 samt de nye diktene som kom til i annen utgave (1875), femte utgave (1886) og FU 4 (1899).
BIBLIOGRAFISKE OPPLYSNINGER
Ved tekstetableringen er det kollasjonert følgende eksemplarer:
  • Henrik Ibsens skrifters eksemplar
  • Nasjonalbibliotekets eksemplar (85ga06257)
  • Nasjonalbibliotekets eksemplar (85ga06140)
Det er ikke avdekket satsintern variasjon (endringer foretatt under trykkeprosessen i samme opplag) i teksten i de tre eksemplarene. Nr. 1 er brukt som hovedeksemplar og er grunnlag for beskrivelsen i det følgende.
INNBINDING, FORSATSBLAD OG OMSLAG
Boken er beskåret, har tresidet gullsnitt og er bundet inn uten originalt omslagsblad. Innbindingen er håndverksmessig utført forlagsbind i dekorert, vinrød helshirting. Ryggen har forfatternavn og tittel i gullpreg («H. IBSEN: DIGTE.») med ornamenter i dragestil over og under. Forpermen er dekorert med tegning (lubbent barn med kappe, spyd, lyre og skjold) og to rammer i gullpreg og grankvister i blindpreg. Bakpermen har ramme, grankvister og forlagslogo i blindpreg (for varianter, se Schiøtz & Ringstrøm 2006, 169). Forsatsbladene er dobbeltblad i glanset, hvitt papir, med den ene delen limt til for- og bakperm. Et flyblad (noe tykkere enn bokblokkens papir) er limt til forsatsbladenes frie del foran og bak.
FORMAT OG PAGINERING
Boken består av åtte ark falset i duodesformat (12 blad, 24 sider pr. ark), ca. 98 × 148 mm.Målene gjelder boksiden, bredde × høyde. (Korrespondansen mellom Hegel og Ibsen om et ønskelig omfang på ca. ti ark, jf. nedenfor under omtalen av trykkmanuskriptet, tyder på at Hegel først har planlagt utgivelsen i oktavformat. Sidetallet i Digte 1871 tilsvarer ca. 11 oktavark. Også når boken foreligger, beregner Hegel honoraret ut fra det tilsvarende omfanget i oktav, jf. brevkonsept av 1. mai 1871.) Arksignaturene 1–8 (med teksten «Henrik Ibsen: Digte.») finnes på s. 1, 25, 49, 73, 97, 121, 145 og 169. Det siste arket har fem blad, og bokens omfang er 178 sider. Pagineringen er med arabiske tall, inkluderer tittel s. [I], blank s. [II], innholdsfortegnelse s. [III] og [IV] og løper fra side 1 til 178.
TYPOGRAFI
Teksten i Digte (1871) er satt i antikva. En faksimile av tittelsiden gjengis på s. 617. SIDEHENV. MAA INTERNKOBLES I HISe Tittelbladet er satt med midtstilte majuskler, det samme er overskriften «Indhold» s. [III]. Innholdsfortegnelsen er venstrestilt, i en mindre skriftgrad enn diktteksten. Diktoverskrifter er sentrert med en enkel skillestrek under og satt i et grotesksnitt, større enn diktteksten; undertitler i en mindre grad og i parentes. Dikttekst innledes med initial, innrykket førstelinje og står venstrejustert. Sperring er benyttet som utheving, latinske ord er kursivert. «Åbent brev» (s. 60), «Ballonbrev til en svensk dame» (s. 145) og «Rimbrev til fru Heiberg» (s. 164) har høyrejustert sted og dato i liten skrift etter tittel og skillestrek. Diktene avsluttes med dobbel skillestrek, og nytt dikt begynner på ny side. Sidetall er plassert i overmarg med en strek under. Trykkvaliteten er jevnt god, men det er forekomster av svakt trykk og skadde typer. Slike typografiske mangler er i HIS’ hovedtekst rettet stilltiende. Innholdsfortegnelsen fra Digte 1871 etterfølges av en egen innholdsfortegnelse for de titlene som kom til i senere utgaver; disse er satt i kronologisk rekkefølge.
PAPIR OG TILSTAND
Hele materien er løsnet fra ryggen og henger dårlig sammen. Papiret i bokblokken er svakt gulnet. Ryggen og permen er noe slitt.
ØVRIGE TEKSTKILDER
De øvrige tekstkildene fra Ibsens levetid består av manuskripter og trykte utgaver. NBO Ms. 4° 1110a inneholder Jakob Løkkes samling av avskrifter av tidligere publiserte dikt i aviser og tidsskrifter med Ibsens egenhendige endringer (og de regnes derfor som tekstkilde til Digte (1871)). NBO Ms. 4° 1110b omfatter egenhendige arbeidsmanuskripter til innholdslister og enkeltdikt, samt enkelte avskrifter i andre hender og blad fra trykte bøker. Manuskriptmaterialet omfatter videre det egenhendige trykkmanuskriptet KBK Collin 262, 4°, II.2, en liste over syv påtenkte nye dikt til annen utgave av Digte (1875), NBO Ms. 8° 1928, og en liste over trykkfeil i annen utgave til bruk for tredje utgave (1879), NBO Ms. 4° 1113h. (For nærmere beskrivelser, se Manuskriptbeskrivelse.) De trykte utgavene i Ibsens levetid omfatter: 1. utg. 1871, 2. utg. 1875, 3. utg. 1879, 4. utg. 1882, 5. utg. 1886, 6. utg. 1891, 7. utg. 1896, FU 4 1899 og 8. utg. 1901.
Det er mange større og mindre forskjeller mellom tekstkildene. Skriveprosessen gjennomgikk faser det er vanskelig å rekonstruere fullstendig, særlig siden de inneholder et stort antall enkeltstående tekster, og siden den nåværende ordningen av manuskriptdelene ikke gjenspeiler kronologien i tilblivelsen (jf. Manuskriptbeskrivelse). I HISe vil inndelingen av manuskriptene følge manuskriptbeskrivelsen nedenfor.
Under etableringen av HIS’ hovedtekst har alle manuskripter unntatt NBO Ms. 8° 1928 vært brukt som tekstkilder.
NBO MS. 4° 1110A, LØKKES SAMLING
Den 25. januar 1870 svarer Ibsen samtykkende på Hegels oppfordring om å gi ut en samling dikt. Hegel hadde tatt opp spørsmålet tidligere (se Tilblivelse ovenfor). Ibsen skriver at blant andre som også har tilskyndet ham til det, er overlærer Jakob Løkke, som selv har tilbudt seg å samle og besørge avskrifter fra Ibsens dikt i aviser og tidsskrifter. «Adskilligt utrykkt» måtte også skaffes tilveie, mener Ibsen, og han ønsker å skrive en fortale. Arbeidet skulle være avsluttet fra Ibsens hånd sommeren 1870, men 10. oktober skriver han til Hegel at Løkkes avskrifter ennå ikke er ferdige; 2. desember forteller Ibsen Hegel at avskrivningen fremdeles pågår. Først 8. januar 1871 kan han meddele Hegel at han har mottatt avskriftene, og at han er i gang med å omarbeide det som skal beholdes, ca. en fjerdedel. Han endte med å beholde nærmere to tredjedeler.
Alle tekstene i Løkkes samling er kjent fra eldre trykk. De diktene som er skrevet av her og som ikke ble tatt opp i Digte (1871), er i HIS gjengitt i sin kronologiske sammenheng basert på de opprinnelige tekstgrunnlagene. (I HISe kan disse sammenlignes med Løkkes samling, som der er tilgjengelig som fulltekst.) Det opplyses under Tekstgrunnlag og øvrige tekstkilder hvorvidt et dikt foreligger som avskrift i Løkkes samling, og om det ble tatt opp i Digte (1871).
De forskjellene som finnes mellom dikttekstene i NBO Ms. 4° 1110a og trykkmanuskriptet til Digte, er enten endringer som er synlige som egenhendige endringer i 1110a, eller som er tilkommet under arbeidet med trykkmanuskriptet (jf. Manuskriptbeskrivelse). Noen fortale, slik Ibsen annonserte, er det ikke spor av i manuskriptene. To egenhendige titler i NBO Ms. 4° 1110a, s. 2, finnes ikke som utarbeidede dikt i manuskriptet eller andre steder (se Manuskriptbeskrivelse).
NBO MS. 4° 1110B, EGENHENDIGE ARBEIDSMANUSKRIPTER TIL INNHOLDSLISTER OG ENKELTDIKT
Fire innholdslister i manuskriptene utgjør holdepunkter for antagelser om Ibsens arbeid med å samle innholdet til Digte 1871. Den første innholdslisten (bl. 2) er skrevet med utgangspunkt i Løkkes samling; de dikt som er merket eller omarbeidet i denne, gjenfinnes som titler og førstelinjer i innholdsliste 1. Titlene «Jeg ved et sind som …» og «Jeg og min skorpion» finnes i innholdsliste 1, uten at vi kan knytte dem til noe fullført dikt. Innholdsliste 2, bl. 19, bygger på liste 1, med noen endrede og nye titler og rekkefølger. Den tredje innholdslisten, bl. 8, kan være en renskrift av den andre, som så er blitt rettet i form av endrede titler, strykninger og tilføyelser. Her finnes også to titler som ikke umiddelbart kan knyttes til noe dikt, «Opgør» og «Italia unita» (men jf. Manuskriptbeskrivelse om en tenkelig gjenbruk av det siste). Innholdsliste 4 er en renskrift av den tredje listen, med noen endringer. Se Manuskriptbeskrivelse for detaljert redegjørelse for tekstendringer i de fire innholdslistene, forholdet mellom dem og trykkmanuskriptet, som Ibsen sendte Gyldendal i flere deler.
NBO Ms. 4° 1110b inneholder ferdige utarbeidede dikt, dikt i flere (ferdige og uferdige) versjoner, men også ikke-egenhendige avskrifter til dels med Ibsens rettelser samt trykte tekstsider, blant annet ett ark fra et korrekturtrykk til Brand, hvor bare noen få verslinjer blir bearbeidet til et dikt («De usynliges kor»).
To dikt i NBO Ms. 4° 1110b kom ikke med i Digte 1871: «Til min forlægger. (ved hans jubilæum.)» og «Judas». Det første ble tatt opp i FU med tittelen «Til Frederik Hegel»; det siste finnes bare i NBO Ms. 4° 1110b. Til oppførelsen av Kongs-Emnerne 1871 skrev Ibsen fire nye sanger, som finnes i NBO Ms. 4° 1110b. Tre av dem, «Munkenes sang», «Domine coeli!» og «Gloria in excelsis deo!», er ikke kjent trykt andre steder i Ibsens levetid, men finnes som vedlegg til brev til Peter Heise 25. juni 1870. Sangene og «Judas» gjengis i HIS under utrykte dikt fra manuskriptmaterialet til Digte
Ibsen har trolig arbeidet delvis parallelt med Løkkes samling og arbeidsmanuskriptene i NBO Ms. 4° 1110b under utarbeidelsen av trykkmanuskriptet til Digte 1871. Bare noen få av diktene i NBO Ms. 4° 1110a finner vi derfor igjen som tekster i NBO Ms. 4° 1110b (f.eks. «Til de genlevende» og «Fugl og fuglefænger», som bearbeides begge steder). Halvdan Koht har (1908) ved eksempler vist hvordan Ibsen har omarbeidet sine dikt.
KBK COLLIN 262, 4°, II.2, TRYKKMANUSKRIPT
Trykkmanuskriptet ble sendt Hegel i porsjoner fra 21. januar til 17. april 1871. I Manuskriptbeskrivelse er det redegjort for hvilke deler som trolig har inngått i hvilke sendinger, og hvordan denne rekkefølgen avviker fra den orden diktene har i manuskriptet slik det er bundet inn (flere dikt står i en annen rekkefølge enn i førstetrykket og noen av diktene er splittet opp). Innholdsfortegnelsen stemmer overens med førsteutgavens med unntak av det ettersendte «Rimbrev til fru Heiberg», som mangler i fortegnelsen. Selve teksten i diktene er renskrevet og har få endringer.
Tabellen nedenfor tar utgangspunkt i titlene i trykkmanuskriptet og viser forekomsten av diktene i de to manuskriptnumrene som ligger til grunn for dette. Diktene er i større og mindre grad omarbeidet frem mot publikasjon i Digte 1871; teksten her skiller seg imidlertid lite fra trykkmanuskriptet. Tabellen viser også hva som finnes av tidligere og senere versjoner i andre, spredte manuskripter (jf. Tekstgrunnlag og øvrige tekstkilder nedenfor og HISe for tekstsammenligning, varianter samt opplysninger om trykte versjoner).
Dikt i KBK Collin 262, 4°, II (trykkmanuskriptet) NBO Ms. 4° 1110b (egenhendige arbeidsmanuskripter) NBO Ms. 4° 1110a (Løkkes samling) Andre manuskripter
«Spillemænd» NEI (men oppført i innh.fortegnelser) NEI (diktet bygger delvis på «En Løverdagsaften i Hardanger»)
«Kong Håkons gildehal» NEI (men oppført i innh.fortegnelser) JA (i tillegg et annet dikt med samme tittel)
«Byggeplaner» NEI (men som prøvetrykk, samt oppført i innh.fortegnelser) JA
«Markblomster og potteplanter» NEI (men oppført i innh.fortegnelser) JA
«En fuglevise» NEI (men oppført i innh.fortegnelser) JA
«På Akershus» JA (noen strofer i prøvetrykk) JA
«Ederfuglen» JA JA
«Med en vandlilje» NEI (men oppført i innh.fortegnelser) JA John Hay Library, Brown University, Providence, Rhode Island, Ms. 24. 227
«Fugl og fuglefænger» JA (tre strofer) JA Ibsen-museet i Grimstad
«Bergmanden» JA JA UBiT Ms Oct. 358 (til den eldre, avvikende versjonen «Bjergmanden» (1851) finnes et manuskript ved Ibsen-museet i Grimstad)
«Min unge vin» JA NEI (diktet kan bygge på deler av «I Billedgalleriet»)
«Lysræd» NEI (men oppført i innh.fortegnelser) JA UBiT Ms Oct. 368
«Digterens vise» NEI (men oppført i innh.fortegnelser) NEI (Teksten er hentet fra Kjærlighedens Komedie)
«Kløften» JA NEI (diktet kan bygge på deler av «I Billedgalleriet»)
«Højfjeldsliv» NEI (men oppført i innh.fortegnelser) JA
«På sangertog» NEI (men oppført i innh.fortegnelser) JA (under tittelen «Fra Sangertoget») UBiT Ms Oct. 836
«En svane» JA NEI (diktet kan bygge på deler av «I Billedgalleriet»; «Svanen» er et annet dikt)
«Priset være kvinden!» NEI (men oppført i innh.fortegnelser) JA (under tittelen «Ved Sangerfesten i Arendal 1859»)
«4de Juli 1859» NEI (men oppført i innh.fortegnelser) JA
«Skolehuset» NEI (men oppført i innh.fortegnelser) JA (under tittelen «Ved Indvielsen af de nye Bygninger for Lillehammers lærde Skole den 5te November 1858»)
«Folkesorg» NEI (men oppført i innh.fortegnelser) JA
«Til thingmændene» NEI (men oppført i innh.fortegnelser) JA (under tittelen «Til Storthinget»)
«Hilsen til Svenskerne» JA (oppført i innh.fortegnelser; teksten under tittelen i 1110a) NEI (tittelen til det likelydende diktet «Sangen i Trondheim» står oppført)
«Til de genlevende» JA JA (under tittelen «Ved J.L. Heibergs Død»)
«Til professor Schweigård» NEI (men oppført i innh.fortegnelser) JA
«Vuggevise» NEI (men oppført i innh.fortegnelser) NEI (Teksten er hentet fra Kongs-Emnerne)
«Stormsvalen» JA NEI (diktet kan bygge på deler av «I Billedgalleriet»)
«Agnes» NEI (men oppført i innh.fortegnelser) NEI (Teksten er hentet fra [Episk Brand]/Brand)
«Stambogsrim» JA NEI (diktet kan bygge på deler av «I Billedgalleriet»)
«Mindets magt» JA NEI
«Åbent brev» NEI (men oppført i innh.fortegnelser) JA
«Til en bortdragende kunstner» JA (avskrift) NEI NBO Ms. 4° 931
«Ørnulfs drapa» JA (avskrift) NEI (Teksten er hentet fra Hærmændene paa Helgeland)
«Fredrik den syvendes minde» NEI JA
«En broder i nød!» NEI (men oppført i innh.fortegnelser) JA UBiT Ms Oct. 359
«Troens grund» JA NEI (diktet kan bygge på deler av «I Billedgalleriet»)
«Storthings-gården» NEI (men oppført i innh.fortegnelser) JA
«Terje Vigen» NEI (men oppført i innh.fortegnelser) JA NBO Ms. 4° 925
«Forviklinger» NEI (men oppført i innh.fortegnelser) JA UBiT Ms Oct. 361 og 375
«Fra mit husliv» JA NEI
«En kirke» JA NEI
«I galleriet» JA NEI (diktet kan bygge på deler av «I Billedgalleriet»)
«De usynliges kor» JA NEI (Teksten er hentet fra [Episk Brand]/Brand)
«På vidderne» NEI (men oppført i innh.fortegnelser) JA UBiT Ms Oct. 369
«Kvindernes bøn» JA NEI Nordiska Museet, Stockholm, inv.nr. 20. 082 a–b (teksten er skrevet til en oppførelse av Kongs-Emnerne)
«Tak» JA NEI
«Abraham Lincolns mord» NEI (men oppført i innh.fortegnelser) NEI (tittelen er nevnt) NBO Ms. 8° 1591
«Til min ven revolutions-taleren» JA NEI
«Uden navn» JA NEI
«Ved Port Said» JA NEI (tittelen er nevnt)
«Ballonbrev» JA NEI KBS Vu. 91
«Rimbrev til fru Heiberg» (ikke i innh.fortegnelsen) JA NEI Teatermuseet, København
«I en komponists stambog» NEI (men oppført i innh.fortegnelser) NEI BOB Grieg-samlingen
«Brændte skibe» NEI (men oppført i innh.fortegnelser) NEI NBO Ms. 8° 3516 (kopi) og 3680
Ibsens brev til Hegel 21. januar 1871, som inneholdt den første sendingen, berører flere enkeltheter: Ibsen ønsker «På vidderne» delt i avsnitt (det medfulgte som rettet trykk), og han ber om å få lese «revision» på dette diktet og på «Terje Vigen», som også medfulgte som trykt tekst sammen med «Ballonbrev til en svensk dame». På dette tidspunktet ser Ibsen for seg at samlingen kan få et omfang på åtte–ni ark. Han erklærer at han har «materialier til meget mere, men det kan ligge indtil videre». Han ønsker seg et format «som Richardts eller Plougs digte, og ligesom i disse bør hvert digt begynde på en ny side» (jf. HIS 12k, 574–75). Verskolonnene ønsker Ibsen satt sentrert under sidetallet, og han foreslår å kalle samlingen «‹Spredte digte›, eller, hvis De tror det bedre, simpelt hen ‹Digte›.» Han anmoder også Hegel om å velge et så tykt papir at typene ikke skjærer gjennom.
Hegel svarer ifølge brevkonsept 27. januar 1871 at han har mottatt en avdeling dikt og at han kan etterkomme Ibsens ønske, men helst ser at samlingen kommer opp i 160 sider (10 ark). Hegel vil gjerne utstyre boken med en «Titelvignet» og gir Ibsen muligheten til å velge motiv og anbefale en norsk kunstner til utformingen. Hegel foreslår at bokens tittel må bli «Digte af H.I.». Han vil bruke godt papir, og vedlegger to skriftprøver, hvorav en helt ny fransk sort (jf. NBO Ms. 4° 1110b, bl. 9r–10v), som han ber om Ibsens syn på. Hegel venter sterk etterspørsel og setter opplaget til 4000 (KBK NKS 3742, 4°, II). Ibsen svarer Hegel 31. januar, sammen med en ny porsjon dikt, og ber ham i spørsmålet om vignett henvende seg til vennen Peter Hansen (jf. HIS 12k, 745–46) for å få en idé, og ber om at en dansk kunstner må utføre den. De franske typene er Ibsen begeistret for: «I de store franske typer er jeg aldeles forelsket; jeg har ikke set noget smukkere for en digtsamling; og, hvad der er det vigtigste, de svarer, synes mig, aldeles til karakteren af mine digte. Trykte med disse typer vil digtene blive dobbelt så gode!» Prøvetrykket inneholdt «Byggeplaner»; Ibsen ber om å unngå linjebrudd i linje 3, 5 og 11 (ved ordene «drag», «Nord» og «galt»), noe forlaget etterkom. Ibsen ber Hegel sende avskrifter av «Abraham Lincolns mord», «Til en bortdragende kunstner» og «Digterens vise»; disse manglet i Løkkes avskrift. Han vil bearbeide diktene, og lover alt ferdig i tredje uke av februar. Hegel svarer 7. februar at han har sendt avistrykket av «Abraham Lincolns mord», en avskrift av «Til en bortdragende kunstner» og et eksemplar av Kjærlighedens Komedie, som inneholder diktet «Digterens vise». Hegel har bedt trykkeren om å unngå brutte linjer og vil treffe avtale med Hansen om vignetten. Ibsen sender en ny avdeling manuskript 8. februar, sammen med en foreløpig innholdsfortegnelse, som han ber Hegel vente med å trykke. Han ber også om en avskrift av «Ørnulfs drapa», som han ønsker opptatt i samlingen. Han skriver at han har tatt med noen flere dikt fra dramaene «efter nærmere overvejelse», men i bearbeidet form; han beklager derfor at P. Hansen kan ha trykt noen av «mine smådigte» i Nordiske Digtere i vort Aarhundrede (1871; om hvilke dikt P. Hansen hadde trykt, se HIS 12k, 746). En feil ber Ibsen om å få rettet av August Larsen: «filler» til «klude» i «Kong Håkons gildehal». 16. februar sender Ibsen en ny del av manuskriptet, med to dikt han trodde var tapt («Ved Port Said» og «Brændte skibe»), men som først nå var gjenfunnet, og som derfor ikke står på den avsendte innholdsfortegnelsen. Han skriver at det nå bare mangler to dikt, «Hilsen til Svenskerne» og «Ørnulfs drapa». Dessuten har han ombestemt seg med hensyn til vignetten, han ønsker den ikke lenger. 25. februar sender Ibsen disse to diktene som del av siste porsjon og samlingen teller nå 54 dikt. Korrektur er ikke nødvendig, skriver Ibsen, men ber 1. mars likevel om at de siste to «særligt» kontrolleres. Hegel skriver 1. mars 1871 at han frafaller ønsket om vignett, og at det derfor bare kommer en tegning på bindet. Han vil likevel på August Larsens oppfordring sende Ibsen korrektur av de første arkene. Forlaget har avmerket et ord i «Til thingmændene» som man er i tvil om. Korrekturen er ikke kjent, men det dreier seg trolig om ordet «hærmod», som Ibsen kommenterer i følgebrevet til returen av korrekturarkene 5. mars. Han har ikke funnet andre feil enn sin egen (uklart hvilken), og bekrefter videre at ordet «hærmod» er riktig, «i lighed med hærværk, hærmænd, hærfærd o.s.v.» Han ber om at stavemåten ks for x beholdes alle steder bortsett fra i ord av latinsk opprinnelse; «Strilen» (i «På sangertog») vil han ha skrevet med stor S og «Schweigård» med «å» (i «Til professor Schweigård»). Han vil også ha knepet litt inn i mellomrommet mellom bokstavene i sitt eget navn. Neste sending korrekturark returnerer han 7. april; 23. april bemerker han i «det sidst modtagne korrekturark» en gal bindestrek mellom «anings» og «triller» og et kolon mellom «folder» og «dølger», begge i «Rimbrev til fru Heiberg», i henholdsvis annen og niende strofe. Den siste feilen ble ifølge Hegels brevkonsept 1. mai 1871 stående siden arket alt var ferdig trykt og feilen skyldtes trykkmanuskriptet (KBK NKS 3742, 4°, II) der to flekker kan se ut som et kolon. (Den andre feilen kommenterer Hegel ikke.)
Ibsen har trolig godtatt forlagets små inngrep i tegnsettingen; for dramaenes del gav Ibsen ofte August Larsen fullmakt til å rette kommateringen. For diktene finnes det ikke noe uttalt om dette, og det er heller ikke her inngrepene finnes, men i bruken av utropstegn, se for eksempel «På vidderne» der flere av strofene i del I slutter med et utropstegn i trykkmanuskriptet, men med punktum i førstetrykket. En tendens til fordanskning finnes også, jf. ordet «Bjerkebusker» («På vidderne», del IX) i trykkmanuskriptet som endres til «birkebusker» i førstetrykket, likeledes «dverge» til «dværge» i tredje strofe av «Uden navn». «Terje Vigen» og «Paa Vidderne» har i trykkmanuskriptet Ibsens rettskrivning fra før 1869 (de finnes der på trykksider), mens resten av manuskriptet har rettskrivningen fra etter 1869. Ibsens instrukser ved henvisninger til trykte dikt om hvordan disse skal settes, er fulgt.
8. april foreslår Hegel, siden det er plass igjen i boken, som nå rommet mer enn ti oktavark, at Ibsen kunne skrive et minnedikt over dronning Lovisa (jf. HIS 12k, 605), men Ibsen svarer 15. april at han ikke er i stand til det; i stedet legger han ved «Rimbrev til fru Heiberg» (i nesten ferdig renskrift; de manglende to sider ble ettersendt). Det endelige antallet dikt ble 55.
Digte var ferdig trykt 20. april ifølge Hegels brevkonsept 3. mai (KBK NKS 3742, 4°, II), dagen for bokens utgivelse. Noen av eksemplarene skulle få innheftede dedikasjoner til utvalgte mottagere (se Hegels brevkonsept 8. april og 1. mai og Ibsens brev til Hegel 23. og 25. april 1871; jf. HIS 12k, 614). HIS har ikke sett slike eksemplarer. Hegel uttrykker sjelden begeistring over Ibsens bøker i sine brev; ett unntak er uttalelsen om «Terje Vigen» i brevkonseptet av 1. mai: «et af de skjønneste Digte vor Literatur ejer» (KBK NKS 3742, 4°, II). Den 9. mai 1871 skriver Ibsen begeistret til Hegel om utstyret i boken, som han nettopp har mottatt, og fremholder at hans moderne ortografi tjener på de nye typene: «Et stort fortrin ved de benyttede typer er deres ganske overordentlige tydelighed; med disse typer vil min ortografi umuligt genere nogen».
SENERE UTGAVER I IBSENS LEVETID
15. oktober 1874 meddelte Hegel Ibsen at et nytt opplag av Digte ville bli nødvendig. Ibsen svarer 22. oktober at han da ville inkludere «Norges tusendårs-fest samt et par nye hidtil utrykte digte. Om bogen således blev 1½–2 ark større, kunde vel ikke skade?» Hegel skriver 29. oktober at han er innforstått med det (KBK NKS 3742, 4°, II). Til Susanna skriver Ibsen 13. november 1874 at han gjerne skulle ha skrevet noen nye dikt til annenutgaven, men at «husets anliggender» oppholder ham.
Listen NBO Ms. 8° 1928 med overskriften «Nye digte» inneholder følgende titler: «Ved tusendårsfesten. / Ved statsråd Riddervolds afgang. / Munken på Epoméo. / Familjen Carioli. / Tre rejsebilleder. / Danebrog i Tyrol. / Nordens signaler.» Det kan være disse Ibsen sikter til i brevet til Susanna, men bare «Ved tusendårsfesten» kom med i annenutgaven, og av de øvrige er bare «Nordens signaler» bevart som ferdig dikt. Til Hegel sender Ibsen 2. desember et brev om at de nye diktene ikke er gjennomarbeidet ennå. 17. juni 1875 skriver Ibsen at Hegel godt kan starte trykningen. De nye diktene kan plasseres sist i boken, og de «vil komme til at indskrænke sig til digtet ved Norges tusendårsfest, sangen ved studentermødet samt tre digte, bestemte for tidsskriftet ‹Det nittende århundrede›, hvoraf det ene allerede er sendt til Brandes. Med indholdslisten kan der jo ventes indtil det øvrige er færdigt.» Ibsen sendte bare to dikt til tidsskriftet: «Langt borte» og «Et Rimbrev» (jf. HIS 13k, 391–92), ev. også «Nordens Signaler», som også befant seg blant Brandes’ papirer, jf. Tekstgrunnlag og øvrige tekstkilder. Den 22. august gjentar Ibsen overfor Hegel at trykningen kan begynne, og at tilleggene kan plasseres sist i boken. Hegel svarer 26. august at han gjerne vil motta de nye diktene innen tre uker, og at det snart skal bli tatt fatt på trykningen. 23. oktober meddeler Ibsen Hegel ønsket om at det på tittelbladet skal stå «Andet forøgede oplag». Han nevner et tidligere avsendt brev om diktsamlingen. Det forrige, kjente brev til Hegel i denne saken er imidlertid fra 22. august. Det kan være dette han refererer til, eventuelt er et brev som inneholdt tilleggene gått tapt. 25. oktober skriver Hegel at boktrykkeren er overlesset med arbeid, og at det derfor går smått med trykningen, men halvparten av diktene er likevel satt. Siden Hegel her ikke lenger etterspør tilleggene, er det sannsynlig at Ibsen har sendt dem tidligere, i september eller oktober. Hegel hadde 1. juli 1875 skrevet at det ikke hastet med den nye utgaven fordi han hadde fått en del eksemplarer av første utgave i retur fra (særlig) svenske bokhandlere. 29. november skriver Hegel at diktsamlingen «endelig» er ferdig, og 13. desember 1875 utkom boken med den av Ibsen foreslåtte undertittel og med følgende nye dikt: «Ved Tusendårs-festen den 18de Juli 1872», «Sanger-hilsen til Sverig», «Langt borte» og «Et Rimbrev». 14. desember skriver Hegel at det ved trykkeriets forseelse var kommet inn en feil (uklart hvilken), og at den hadde forårsaket omtrykning av ett blad. I annen utgave ble noen få, mindre feil rettet, men nye kom til, for eksempel «bæter» for «bærer» i femte strofe av «Højfjeldsliv» (s. 27), «sorgeskrud» for «sørgeskrud» i første strofe av «Folkesorg» (den siste feilen ble stående i 2.–8. utg.). Også noen flere fordanskninger kom til i denne runden, for eksempel «bære vi» for «bærer vi» i del VIII av «På vidderne». Tekstsammenfall viser at førsteutgaven og ikke trykkmanuskriptet ligger til grunn for annenutgaven.
Ibsen svarte Hegel 18. februar 1879 på dennes henvendelse om behovet for en tredje utgave av Digte: «i digtenes andet oplag forekom adskillige trykfejl, hvorom det foresvæver mig at jeg i sin tid tilskrev herr bogholder Larsen; desværre har jeg ikke her noget exemplar af bogen ved hånden; men ved korrekturen vil vel de omskrevne småfejl nok blive opdagede og rettede.» NBO Ms. 4° 1113h, en liste over trykkfeil i Digte (1875), kan være en kladd til noe Ibsen har sendt eller hadde tenkt å sende til Larsen i denne anledning. 10. mars 1879 skriver Ibsen til Hegel og takker for mottagelsen av et eksemplar av annen utgave, som han vil returnere i rettet stand; vi kjenner ikke dette eksemplaret. Feilene som er notert i listen, er kommet inn både i første og annen utgave og ble alle sammen rettet i tredje utgave. 12. april omtaler Ibsen i brev til Hegel feilene i annen utgave som «ganske enkelte og derhos uvæsentlige trykfejl», som han vil skrive til Larsen om. I tredje utgave er noen av (de andre) feilene fra annen utgave videreført, men feil er også rettet, dels i tråd med NBO Ms. 4° 1113h (f.eks. «folder:dølger» til «folder dølger» i «Rimbrev til fru Heiberg»). Nye feil er for eksempel «bønlig» for «lønlig» i «Ved Tusendårs-festen den 18de Juli 1872». I «Ballonbrev til en svensk dame» (s. 160) er «jeg mindet spænder» blitt til «sig mindet spænder» (en feil som blir stående i 3.–8. utg.).
Fjerde utgave (1882) skiller seg lite fra tredje, med unntak av et par nye, mindre feil, så som «for» i stedet for «fra» i fjerde strofe av «Åbent brev». Mellom fjerde og femte utgave er det noen få, mindre rettelser, og enkelte nye feil er kommet til, for eksempel er «ædles» blitt til «ældes» i «Ørnulfs drapa» (blir stående i 5.–8. utg.); «hvert eneste steg» i første strofe av «Abraham Lincolns mord» er i femte (og sjette) utgave blitt til «hver eneste steg».
Ytterligere ett dikt kom med i femte utgave (1886), «Et vers» (vedlagt brev til Hegel 28. august 1886, der Ibsen ber om å få det plassert sist i boken). I sjette utgave (1891) fortsettes tendensen til fordanskning i korrekturen, således er «uglen bygger sig rede» fra de tidligere utgavene blitt til «uglen bygger sin rede». Av feil kan nevnes ordet «Solguld» (i første strofe av «Højfjeldsliv») som er blitt til «Solgud» (blir stående i 6.–8. utg.), og at «mod» er blitt til «og» i tiende strofe av «Ved Tusendårs-festen». Til syvende utgave 1896 har Ibsen ingen rettelser (jf. brev til Hegel 12. februar 1896).
I FU ble det tatt inn fire nye dikt: «Til Frederik Hegel» (plassert før «Ballonbrev til en svensk dame»), «Ved et bryllup» (plassert før «I en komponists stambog»), «Stjerner i lyståge» og «De sad der, de to –», begge plassert sist, jf. Ibsens brev til August Larsen 8. januar 1899 hvor han ber om denne plasseringen. Ibsen forklarer i samme brev at det første hadde vært publisert i Ernst Bojesens illustrerte julehefte Juleroser. Diktet utkom imidlertid ikke der, men i første nummer av tidsskriftet Norden, 13. oktober 1886, med illustrasjon av Carl Larsson. Ibsens erindringsforskyvning skyldes trolig at begge tidsskriftene var utgitt av samme forlegger, og at Juleroser i 1885-nummeret ble erklært som forløper for det nye månedsskriftet Norden. Illustreret skandinavisk Revu (jf. HIS 14k, 15, 446). Om «De sad der, de to –» sier Ibsen i brevet til Larsen at det «oprindelig blev skrevet som et slags introduktion til ‹Bygmester Solness›». (Det finnes imidlertid i NBO Ms. 4° 1117b, arbeidsmanuskript til Lille Eyolf, som en av Allmers’ replikker.)
Åttende utgave (1901) har samme sats som diktene i FU 4, med unntak av tittelblader, paginering og arksignaturer (utgaven er omtalt som «Særtryk» i Gyldendals Forlagskladde 1850–1903). Det forekommer eksemplarer av åttende utgave med årstallet 1902 på omslaget, men med det riktige, 1901, på tittelsiden. (Storm har bemerket enkelte av de omtalte feilene i trykkhistorien til Digte, jf. MU 5, 12–13.)
I tillegg til HIS’ hovedtekst finnes en diplomatarisk og søkbar gjengivelse samt en fotografisk faksimile av grunnteksten i HISe. Her gjengis også de øvrige tekstkildene diplomatarisk, manuskriptene også med faksimile, med mulighet for søk og sammenligning med grunnteksten. Her finnes også en metrisk analyse av teksten. HIS har i margen sidereferanser til grunnteksten og til HU.